Foto: STEIN J. BJØRGE

«Nå er det blitt slik at organisasjonene med
størst markedsføringsbudsjett får pengene»

I konkurransen om givernes oppmerksomhet overgår ideelle organisasjoner hverandre i bruk av kjendiser, show og symbolske gaver. Digital Natives AS jobber med flere ideelle organisasjoner. I dagens A-magasin er Henrik blitt intervjuet om trenden i ideell sektor. Du kan lese hele intervjuet i denne artikkelen.

Fra Aftenposten A-MAGASINET 18. desember 2009

– Artistgalla på TV, Rød nese-show, og julegalla med komikere. Hvorfor trengs kjendiser for at vi skal gi?
   – For at organisasjonene skal tiltrekke seg oppmerksomheten i et mylder av budskap. Hver dag utsettes vi for 3000 kommersielle
budskap. Dem gjelder det å trenge igjennom.

– Hva er galt med nøden?
   – Nøden er bra, den. Men når for eksempel Kirkens Nødhjelp skal ut på det samme markedet som Grandiosa og juleplaten til Sissel og Odd, er det et poeng at folk skal bli oppmerksom på dem. Det må organisasjonene klare selv om de har markedsføringsbudsjetter som ikke kan sammenlignes med Stabburets.

– Hva sier det om oss når det må en realityfyr som Petter Pilgaard til for at vi skal gi penger til vanskeligstilte barn?
   – At vi er i ferd med å bli litt blaserte. Vi er så vant til å få ting servert i fanget. Vi sitter hjemme i sofaen vår og gir penger når de på TV sier at vi skal gi. Vi er ikke lenger vant til å tenke selv, og vi spør oss derfor ikke om det er andre organisasjoner som kanskje trenger pengene mer.

– Hvor kommer denne trenden fra?
   – Dette er en internasjonal trend. I Hollywood har nesten enhver kjendis sin egen sak. Jeg tror det handler om å ha et sosialt alibi.

– Som reklamemann tjener du på at ideelle organisasjoner bruker penger på PR og show og symbolske gaver. Så for deg er vel dette bra?
   – Ja. Økonomisk er dette godt nytt, men det er ikke helt uten bismak jeg tjener disse pengene.

– Hva tenker du på?
   – Ta dette med symbolske gaver. I 2006 fant Kirkens Nødhjelp ut at folk kunne gi bort en geit til jul. Det var en spennende og original idé, og organisasjonen tjente masse penger på det. I slike tilfeller har jeg ikke problemer med å ta betalt. Men når kopi nummer 25 kommer, slik vi har sett de siste årene, har jeg ingen god følelse. Alt er varianter over det samme, enten det er perlehøner eller såkorn som tilbys. Organisasjonene tjener heller ikke så mye på det.

– Hvorfor tenker alle likt?
   – Man tenker vel at når det funker for andre, så funker det hos oss også. Man tar raskeste vei til målet. Skal man gå nye veier, er det alltid en risiko for å tryne. Og det er jo ikke særlig gøy å sitte igjen med hundre tusen plastarmbånd og et stort tap.

– Hva med deg selv, skal du gi bort minefri skolevei, robuste såkorn eller et flomsikret hus til jul?
   – Nå sitter jeg skikkelig i glasshus, merker jeg. Jeg har gjort noen jobber for fl ere ideelle organisasjoner. Jeg tror jeg velger å si at jeg ikke har gitt bort noen slike gaver ennå, men at jeg kunne tenke meg å gjøre det.

– Kan effekten bli borte i symbolene? Man kjøper jo faktisk ikke denne geita.
   – Absolutt. Fokuset blir dratt bort fra saken. I dag handler det mer om hvor du får kjøpt den morsomste gaven enn om nøden. Den blir underordnet.

– Hva vil denne trenden bety på sikt?
   – Humanitært arbeid blir veldig kommersialisert. Det handler om å kjøpe ting i stedet for å støtte en god sak. Verdien i det å hjelpe andre blir borte. Organisasjonene kunne like gjerne solgt brus og boller. Alt som betyr noe, er «What’s in it for me?» – hva kan jeg tjene på det?

– Derfor får vi også en rosa sløyfe, et armbånd eller et annet synlig bevis vi kan feste på oss etter å ha støttet en god sak. Flotter vi oss med godhet?
   – Ja, å støtte noe handler om å kjøpe seg samvittighet. Gir du 200 kroner til Redd Barna fordi du virkelig tror at pengene hjelper, eller er det fordi du da kan si til deg selv og andre at du har gjort det? Det gule armbåndet er blitt en legitim måte å fortelle omverdenen at du støtter kreftarbeidet til Lance Armstrong på.

– Men så lenge vi gir, er kanskje motivene våre underordnet?
   – På én side ja, på en annen side nei. Nå er det blitt slik at organisasjonene med størst markedsføringsbudsjett får pengene. Små organisasjoner har ikke så mye å stille opp med, enda deres arbeid kan være like viktig.

– Hva bør gjøres?
   – Kreative løsninger er helt ok, men man må ikke kopiere hverandre. Det er lett å bli blendet av andres suksess, men ofte er det enkle det beste.

– Altså at nøden kommer tilbake?
   – Ja, jeg tror vi vil oppleve en mottrend. Der fokuset vil ligge på nøden i verden og hvordan man kan hjelpe. Det handler jo om å gi til dem som trenger det mer enn deg selv. I dag kjemper organisasjonene en krig på tre fronter: De prøver å synes, de kjemper mot folks egeninteresse og de konkurrerer om julegavekronene. Men jeg vet ikke, jeg; ville jeg gitt en geit til kona til jul? En forretningsforbindelse kunne fått en, men jeg syns jeg ser sønnen min på tre år pakke opp en lapp hvor det står at noen andre har fått en haug med kyllinger.

kristin.stoltenberg@aftenposten.no

Tekst: KRISTIN STOLTENBERG
Foto: STEIN J. BJØRGE